artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

I løpet av de siste fem-seks årene har vi fått flere levende hip hop-miljøer rundt om i landet, og antallet utgivelser med norske rapartister har økt jevnt og trutt. Dette året blir i så måte et rekordår. Mens norsk rap tidligere var engelskspråklig, er det flere som nå velger å rappe på norsk. Selv om norsk rap etterhvert har fått endel oppmerksomhet i mediene, dreier det seg stort sett om intervjuer og korte plateanmeldelser. I denne artikkelen skal vi forsøke å gå litt dypere inn i hva som rører seg i norsk hip hop, med utgangspunkt i hvordan rappere presenterer seg selv og hip hop-kulturen i sine låter.

Rap og den tilhørende hip hop-kulturen rommer flere spenninger. Her finner vi særegne musikalske og visuelle uttrykk som på den ene siden kan være sjokkerende og provoserende, gjerne på kant med vedtatte normer, men som på den andre siden kan være båret av en sterk etisk bevissthet og en klar visjon av et bedre samfunn. Mens media gjerne presenterer hip hop-kulturen utfra det som er på kanten og som kan skape store overskrifter, er dedikerte hip hop-tilhengere opptatt av å fremme hip hop-kulturens grunnleggende verdier som fellesskap, engasjement og ansvar. Dernest er det en spenning mellom rap og hip hop som undergrunnsfenomen og rap som superkommersiell musikkindustri. Artister kan selge plater i millionopplag og har store plate- og filmselskaper, magasiner og radiostasjoner i ryggen. Rappestjerner skal ha "street credibility", troverdighet overfor dem "på gata", samtidig er det mange som profilerer seg utfra hvor mye de tjener og lar seg avbilde med flotte biler, overdådige smykker og andre symboler på suksess. Beslektet er spenningen mellom det globale og lokale. Hip hop-kulturen har sitt utspring i USA, men har blitt en internasjonal ungdomskultur med solid fotfeste i større byer verden over. Fortsatt henger "det amerikanske" ved i mye av språket, i scenariene som skildres, i metaforikken og i musikkuttrykket. Men det er ikke alltid at dette reflekterer lokale forhold til hip hop-ere i Capetown, Warsava eller Lillestrøm.

Vi skal se hvordan noen av disse spenningene kommer til uttrykk med hjelp av fire låter der norske rappere presenterer seg selv og hip hop-kulturen. Vi skal også se litt på språkets betydning i rap — har det noe å si om norske rappere rapper på norsk eller engelsk? Men aller først en nødtørftig introduksjon til hva hip hop er.

Mikrofonriddere og plateryttere
Som nevnt er hip hop-kulturen av amerikansk opprinnelse hvis begynnelse kan spores til afrikansk amerikanske og latino-amerikanske bydeler i New York på 70-tallet. Til Norge kom den i begynnelsen av 80-tallet. I 1984 ble Harry Belafontes film Beat Street vist på Colloseum kino i Oslo, som bidro til at hip hop-kulturen fikk innpass i mange ungdomsmiljøer. Som i USA tenkte man her at hip hop-kulturen bare vare nok en trend, en bølge som ville dabbe ut etterhvert. Men hip hop-kulturen har utviklet seg og kontinuerlig skapt nye uttrykk, og er i dag en verdensomspennende kultur som ungdom verden over relaterer seg til på en eller annen måte. Enkelt forklart består hip hop-kulturen av fire elementer, som gjerne kalles dj-ing, mc-ing, breaking og graffiti. En dj (disc jockey) er tradisjonelt en som sørger for å holde et dansende publikum på gulvet ved å spille dertil egnede plater. I Hip hop har dj-en fått nye roller og utviklet nye teknikker. I stedet for å nøye seg med å avspille plater, lager dj-en her nye musikalske uttrykk ved å sette sammen lydkutt fra flere plater og andre lydkilder. Desuten brukes platespilleren på ukonvensjonelle måter, for eksempel ved å føre platen frem og tilbake for å skape en rytmisk effekt. Denne teknikken kalles for scratching. Mc-en(master of ceremonies) er den som rapper, det vil si den som fremsier teksten. Det er tradisjonelt ikke sang i hip hop-musikk, men teksten resiteres med vekt på rytmiske elementer. Breaking, eller breakdance som det av og til kalles, er hip hop-kulturens særegne danseform. Ofte opptrer breakere i team, selv om det i hovedsak er en solistisk danseform. Når graffitien regnes som en del av hip hop-kulturen, er det fordi man her har utviklet helt nye visuelle uttrykk og genre som skiller seg fra andre former for graffiti. Det enkleste uttrykket er signaturen, tag-en, som gjerne består av et kort pseudonym utformet på en bestemt måte. Men graffitikunstnere lager gjerne større "piecer", farvesterke bilder med bokstaver og figurer malt på vegger i det offentlige rom.

I Norge som mange steder ellers skaper graffitien mye debatt . Det er en kunstform som utspilles på offentlige vegger og som derved utfordrer offentlige myndigheter. Rap har vært langt mindre kontroversiell, selv om enkelte radiostasjoner har vegret seg for å spille rap.

Norsk hip hop — hip hop på norsk?
Blant de mange norske raputgivelsene som kommer i år, er det flere med norske tekster, noe det har vært lite av tidligere. Oslogruppen Gatas Parlament er blant pionérne, som konsekvent rappet på norsk siden den første singelen "Autobahn til Union" kom i 1994. På antologien Rhymers Bench fra 1999 er det flere bidrag på norsk, senere samme år kom gruppen Tungtvann med EP-en "Reinspikka Hip Hop" med nordnorsk rap. Først i år har det kommet hele cd-utgivelser på norsk, Schwin med Klovner i Kamp og Østen med Pen Jakke. Rap på norsk har vært et tema blant norske musikkjournalister, men også blant rappere selv. I Sverige er det lengre tradisjoner for rap på morsmålet, og rapperen Petter gir i et intervju en enkel forklaring på hvorfor han rapper på svensk:

Norske Diaz har en tilsvarende motsatt forklaring på hvorfor han rapper på engelsk, og mener at "rap på norsk" er noe som er hauset frem av musikkbransjen og media:

Produsenten og dj-en Tommy Tee har på sitt selskap gitt ut engelskspråklig rap med blant annet N-Light-N, Warlocks og Diaz, men utelukker ikke at han vil gi ut noe på norsk. Likevel tror han at det ligger et lite stykke inn i fremtiden. Han hevder at det tar tid før ting sitter på norsk, fordi "vårt språk er så utrolig fattig i forhold til både det svenske og engelske" (Gjerstad 1999).

Det kan være gode grunner for å være skeptisk til rap på norsk. Et kjennetegn på en god rap er at den flyter, at tekstrytmen faller naturlig og i samsvar med musikken. Norsk kan oppleves som mer "kantete", "hakkete" enn engelsk, derved mindre velegnet, noe som Tommy Tee var inne på. Dessuten er det i den afrikansk-amerikanske kultur dype og brede muntlige tradisjoner der rim og rytme er viktige elementer. Her kan man for eksempel nevne prekenformer som man finner i mange afrikansk-amerikanske kirker, eventyrfortellinger, "signifying"-tradisjonen (dobbeltbunnede historier fortalt på rim) og ikke minst en levende muntlig poesitradisjon med lyrikere og utøvere som Amiri Baraka, Sonja Sanchez, Gil Scott Heron og The Last Poets (Opsahl 2000a:228). Lignende tradisjoner er det vanskelig å finne i norsk sammenheng. Dessuten har enkelte tidlige utgivelser som Lars Kilevolds og Torstein Biehlers "Ute til lunsj" og "Hagen ræpp" skapt et inntrykk av rap på norsk som useriøs. Førstnevnte melodi var et forsøk på å utfordre reklameforbudet i NRK, og nevnte en rekke merkenavn i løpet av låten. Sistnevnte bygget på kutt fra politikeren Carl I. Hagens taler.

Likevel har flere norske rappere følt behov for å rappe på norsk og forsøkt å skape sin egen stil og sin egen sjargong. Mye energi og kreativitet har vært brukt på ikke bare å oversette typiske rap-uttrykk, men også å skape nye uttrykk og metaforer som reflekterer norsk virkelighet.

Publikums mulighet for identifikasjon er avhengig av andre elementer enn språket, ikke minst hva man rapper om. Troverdighet er av grunnleggende betydning enten man rapper på norsk eller engelsk, og det nytter ikke bare å rappe om gangsterliv, gjengslagsmål flotte damer og luksusbiler slik enkelte amerikanske rappere gjør. Man må rappe om noe som norske ungdommer kan relatere seg til. Ofte finner vi stedsnavn og referanser til norske miljøer i låtene. Man kan også skape tilknytning gjennom musikken, ved bruk av sampler som norske lyttere kan kjenne igjen. Gruppa Multicyde henter for eksempel lydsnutter fra tv-serien om Fleksnes og fra filmen Flåklypa Grand Prix, og Tommy Tee kutter lydbiter fra norske popartister som Anita Skorgan og Dollie De Luxe.

Warlocks tilbakeblikk
Warlocks er blant de mest markante norske hip hop-artister, med tre plateutgivelser bak seg. På de to siste utgivelsene Top Notch (1997) og Mic Knights (1998) har de alliert seg med produsenten Tommy Tee. De tre medlemmene Karma, Tech Rock og Hawk fremstår som dedikerte hip hop-ere, som i tillegg til rapping også sysler med graffiti og breaking. På "Flashbacks" fra Top Notch presenterer de seg selv ved å fortelle om sin oppvekst i en av Oslos drabantbyer. Medlemmene i Warlocks kommer fra Groruddalen, som i en annen låt beskriver som "The Valley Of Terror" ("V.O.T Click", Top Notch). De ser tilbake mot gamle dager, nærmere bestemt fra 1989 og fremover, da de fortsatt var i tenårene. De forteller litt om hva de drev med, om gode og dårlige minner.

Låten har et sparsomt og åpent lydbilde, det er teksten som er i fokus. Bortsett fra noen enkle figurer under refrenget, som minner om en strykergruppe som spiller pizzicato, er det få melodiske elementer. Ellers er lydbildet preget av trommer, bass og svevende klanger. De svevende klangene understreker den nostalgiske tonen som settes an i refrenget: "Time is short and flies fast/makes me never forget what happened in the past". I det første verset kommer noen av de mørkere minnene frem.

Rapperen forteller at hans liv langtfra har vært perfekt. I ungdomstiden holdt han sammen med andre jevnaldrende i en myteomspunnet og beryktet gjeng. De truet snobber fra Oslos vestkant og loppet dem for penger, og kom i klammeri med politiet. I neste vers fortelles det om butikktyverier, på jakt etter merkevarer som Chevignon-jakker og Levi's-bukserDet er ikke noe romantisk eller heroisk over denne beskrivelsen. Rapperen gir til og med uttrykk for en viss anger og en erkjennelse av at de holdt på for lenge med strekene sine. Så kommer mer spesifikke beskrivelser av hip hop-kulturen:

Vi hører om en gruppe ungdommer som erklærer krig mot linje 5. Hawk, det vil si en av Warlocksmedlemmene, "bomber" hver eneste boligblokk i strøket han kom fraDenne krigen og bombingen dreier seg om graffiti. Linje 5 er Oslo Sporveiers t-bane nr 5, som før ble kalt Grorudbanen, men som nå går mellom Sognsvann og Vestli. Tidlig i hip hop-kulturen ble tog og undergrunnsbaner mål for graffiti, noe som blant annet er dokumentert i Henry Calfant og Martha Coopers klassiske bok Subway Art (Chalfant og Cooper, 1984). Den samme utvikling skjedde i Norge. På midten av 1980-tallet var hip hop-graffitien et relativt nytt fenomen og omfattet med en viss positiv interesse. Blant annet inviterte Oslo Sporveier graffitikunstnere til å utsmykke Stovner t-banestasjon (Olsen, 1985). men holdningene mot graffiti ble etterhvert mer kritisk, og i dag bruker NSB og Oslo Sporveier betydelige beløp på å bekjempe graffiti og tagging. Warlocks har flere ganger vært på kant med myndighetene på grunn av graffitivirksomhet, blant annet ble de varetektsfengslet i to uker for hærverk på 14 t-banevogner. "Bombing", som vi hører om flere ganger i denne sangen, er en term for å overøse en vegg eller en t-banevogn med graffiti.

Etterhvert snur stemningen fra en forsiktig anger til en viss stolthet og mimring over de tross alt gode gamle dager. For dette var jo også en tid da t-banestasjonene ikke var tv-overvåket, og det var ingen vakter som patruljerte langs t-banelinjene. Det var med andre ord ikke så strevsomt å være graffitikunstner på den tiden. I siste verset oppsummeres minnene. Nå er de voksne ungdommer. Alle deres opplevelser og erfaringer er et arsenal de kan øse av når de rapper. Warlocks blåser støvet av urgamle mikrofoner og knivskarpe minner blir til rim. Og det tette samholdet som preget dem i begynnelsen, er der fortsatt. Med det de har opplevd og lært kan de nå se fremover.

Det var saker
Warlocks fremstiller Oslo øst som the b-boy side, det vil si den skikkelige hip hop-siden. Men også på Oslo vest er det ungdommer som driver med hip hop. Linje 5, som før gikk østover, går som nevnt nå også mot vest til Sognsvann stasjon. Og tar man t-banen vestover vil man finne mye graffiti også her. I området rundt Tåsen og Nordberg er det et hip hop-miljø med graffitikunstnere og rappere. Det har vært visse gnisninger mellom hip hop-miljøene i øst og vest, som også har utspilt seg i media. Dette gjelder særlig mellom Warlocks og deres produsent Tommy Tee på den ene siden og gruppa Oslo Fluid fra Nordbergområdet på den andre. Denne striden er nå tilbakelagt, og linje 5 er blitt et synlig symbol på at hip hop-kulturen har bredt seg til begge kanter av Oslo. Gruppa Klovner i Kamp består av rapperne Alis og Dane, og har røtter på vestsiden av byen. Alis er også med i Oslo Fluid. Debutalbumet Schwin er det første hele album med rap på norsk, og på "Det var saker" gir de sin fremstilling av hva hip hop-kulturen er og hva den betyr for dem. Lydbildet her er neddempet og tilbakelent. Vibrafon, bass og en fengende orgelfigur gir et anstrøk av jazz og soul. I første vers forteller Alis at han brenner for musikken og hip hop-kulturen. Det er viktig å ha sitt eget uttrykk:

Alis beskriver jakten på det egne uttrykk som en kamp som koster svette og tårer: "alle sa det var umulig men vi trekker i spann/For vi har endelig bevist at det umulige går an". Muligens viser han her til debatten om rap på norsk. I hvertfall bekrefter refrenget at de har fått det til, med en rytmisk flytende og lekende stadfestelse av at det de gjør er skikkelige saker. Dane, som har danske røtter, overtar i neste vers og beskriver sin egen stil som hardtslående:

Dane er kritisk til folk som rapper på engelsk, som tror de kan være "originale på et språk de ikke kan". Det avgjørende er om man har de ferdighetene som trengs, og Dane utfordrer seierssikkert alle til en mikrofonduell: "Jeg tar deg ut i battle som jeg drukner deg i havet".

Alis er tilbake i siste vers, som presenterer hip hop-kulturen som en verdensomspennende kultur med sterke bånd:

Men det er ikke alle som forstår hva hip hop-kulturen dreier seg om, og hip hop-ere møter motstand utenfra. Alis forteller det han har på hjertet, han har alltid sagt "rett ut det jeg mente for en spade er en spade". Men det direkte språket kan jo gjøre folk sinte. Videre hevder Alis at mange folk er ute etter å stemple hip hop-kulturen som destruktiv, ute etter bråk og slosskamper. Ofte får hip hop-ere skylden for at skolebarn får juling og blir presset for penger. Men det hip hop-ere er opptatt av er å rappe, kutte vinyl og "kline opp en burner", det vil si å lage overbevisende, farvesterke graffitier. Og, som Alis spør, "hva er galt med å farvelegge mur?"

I "Det var saker" finner vi ingen geografiske referanser som kunne knyttet dem til bestemte kanter av Oslo, og det er lite av biografiske opplysninger utover at rapperne har stått på og kjempet. Låten gir en generell innføring i hip hop og skildrer en kultur der det er viktig å være dedikert og skape seg et eget uttrykk. Mer lokalkoloritt får vi derimot i Pen Jakkes lett patriotiske "Fredrikstad".

Hvor er du fra? Fredrikstad!
Fredrikstadgruppen Pen Jakke utgjøres av rapperne Fundamental Lyd, Skranglebein, Ubåt og dj Sjel Jonas. Med debutalbumet Østen hylder de hip hop-ens undergrunn på Østlandet, med et omslag preget av lokale graffitikunstnere. Dessuten gir de en kort presentasjon av norsk graffiti og de forskjellige stiluttrykkene på låta "Visuell Hip Hop", med graffitikunstneren Spade som guide. Pen Jakke jobber kreativt og lekent med språket. I tillegg til direkte oversettelser av typiske hip hop ord og vendinger til norsk, slik som "hjula av stål" (wheels of steel, platespillerne som dj-en bruker), har de også forsøkt å skape egne, norske uttrykk. Med låten "Fredrikstad" forteller de litt om sin egen historie, hvorfor de rapper på norsk og ikke minst hva det er som er fint med Fredrikstad. Låten starter med refrenget, som er responsorialt i formen. Solisten spør "hvor er det du er fra?" Hvorpå et kor av mannsstemmer roper "Fredrikstad!" Flere spørsmål, med likelydende svar følger. Det musikalske uttrykket er dempet, med dyp bass, svevende elpianoklanger og scratching sentralt i lydbildet. Så følger en kort selvbiografi, der rapperen forteller at han har bodd i hele Østen, men kom til Fredrikstad da han var fire. Etterhvert traff han flere som drev med hip hop, nå rimer Pen Jakke med "mc-er fra hele verden" og takker alle "som har vært med på rimeferden" med følgende hilsen til resten av Østens undergrunn:

En ny rapper overtar og forklarer hvorfor de måtte rappe på norsk, med metaforer som reflekterte deres egen virkelighet:

Starten var forsiktig og vaklende, men etter forskjellige hip hop-kurs gikk det i riktig retning. Rapperen sender hilsen til noen av de som viste vei, som graffitikunstnerne Eksem, Coderock og Spade. Så følgerer en lett selvironisk beskrivelse av småbylivet i Fredrikstad — byen "e'kke stor men det e'kke størrelsen som teller/her er det følelsen som gjelder". Her utmales allminnelige fordommer om livet i norske småbyer, der man står i med den samme dag etter dag, år etter år og man må passe sin søster for folk med "løster": "Fredrikstad rår over hjernen" på godt og ondt.

"Fredrikstad" har mange lokale referanser og stedsnavn, som Fredrikstadbrua, Apenes, Kråkerøy. Pen Jakke rapper ikke på dialekt slik som nordnorske Tungtvann, men på et slepende språk som av og til kan virke gebrokkent. Gjennom hele låten hører vi innklipp av en radiostemme, og mot slutten skjønner vi at det dreier seg om et humoristisk pek til norsk dialektdebatt. Radiostemmen spør i en overlegen tone: "Kaller de den ufyselige Østfoldbrekingen for norsk?" Så klippes en ny stemme inn, denne gangen på Østfolddialekt: "Jeg har prata norsk i alle år jeg, veit du, sa jeg te'n".

Stem Gatas Parlament
Flere norske rappere er engasjert i aktuelle kulturelle og sosiale spørsmål, særlig antirasisme og kamp mot narkotika. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at de opptrer på konserter arrangert av ideelle organisasjoner som Antirasistisk senter og Ungdom mot Narkotika. Mest markerte politiske budskap kommer fra Oslogruppen Gatas Parlament, med bakgrunn i miljøet rundt Blitzhuset. De har til nå ikke gitt ut et helt album, men flere singler og EP-er i tilknytning til aktuelle politiske saker. I forbindelse med EU-avstemmingen i 1994 kom "Autobahn til EU" og "Naturkraft" ble gitt ut med oppfordring til å støtte demonstrasjonene mot bygging av nytt gasskraftverk på vestlandet. Også medlemmene i Gatas Parlament er dedikerte hip hop-ere, og på sin hjemmeside har de en fyldig presentasjon av blant annet norsk graffiti. Men det er få direkte referanser til hip hop-kulturen i låtene deres. Derimot viser de hvordan hip hop-kulturens engasjement og fellesskap kan benyttes til å fremme konkrete saker. Et godt eksempel er singelen "Stem Gatas Parlament" som kom før stortingsvalget i 1997 og gjenutgitt på antologien Rhymers Bench. Musikalsk gir låten assosiasjoner til hip hop-ens tidligste periode, med optimistiske og dansbare rytmer med et aldri så lite snev av disco. Rappestilen kjennetegnes av et tidvis høyt tempo. Rim og rytme er viktige elementer, men tekststrofene utfordrer ofte grensene for gjengse oppfatninger av hvor mange stavelser som får plass på en linje. Det skarpe politiske budskapet oppveies av en humoristisk og uhøytidelig tone, med uventede rimkonstellasjoner.

Låten henvender seg til unge velgere, antagelig folk som skal stemme for første gang. Mange av dem er usikre: skal de stemme eller sitte hjemme? Hvem skal de i tilfelle stemme på? Politikerne kaller ungdommens stemmevegring for politikerforrakt og en trussel mot demokratiet. Men hva er egentlig demokrati?

Partiene er like, bak de forskjellige partifarvene skjuler det seg som regel en eller annen form for markedsliberalisme. I alle partiene er det samfunnstopper som velges til å styre og de støtter hverandre. I følge Gatas Parlament er det parlamentariske system hyklerisk, der ordet demokrati dukker opp bare hvert fjerde år under valget, systemet får "deg til å glemme/at du egentlig ikke får være med å bestemme". Folkets reelle innflytelse er forsvinnende liten, det er herskerne som styrer. Og derfor

Det er med andre ord ingen grunn til å stemme på noen av partiene, alle løfter om nye toner er bare illusjoner. Men dette er ikke en oppfordring til apati og likegyldighet som man kanskje kan få inntrykk av. Løsningen kommer i refrenget, som gjentas en rekke ganger slik at budskapet klistrer seg fast i Hjernen: Stem Gatas Parlament:

Dette er ikke en oppfordring om å stemme inn rappegruppa Gatas Parlament på tinget. For Gatas Parlament er bare en liten del av et større Gatas Parlament, som de viser til på sine plateomslag: en potent forsamling av vanlige mennesker, kvinnen og mannen i gata som kommer sammen for å få ting gjort. Når folk verden over samles i demonstrasjonstog, når de kommer sammen for å strikke gensere til inntekt for Guatemala, når ungdom voksne og gamle lenker seg sammen for å demonstrere mot gasskraftverk, da er det uttrykk for det egentlige Gatas Parlament. Oppfordring til selv og gripe til handling understrekes ved adresser til en rekke ideelle organisasjoner på plateomslaget.

Selvrealisering og grenser
De fire låtene vi har sett på skildrer en kultur med tette bånd og sterkt engasjement. Det er en kultur som gir gode muligheter for selvrealisering og bekreftelse, i hvertfall hvis man lykkes med å skape sitt eget uttrykk. For å være ekte hip hop-er må man være hundre prosent dedikert, og man må ofte tåle motgang og press fra omverdenen. Slik er hip hop-kulturen også omgitt av grenser, som kan medføre konflikter. I Warlocks "Flashbacks" ser vi hvordan man gjennom gjengen og gjengens aktiviteter blir bekreftet, samtidig som samholdet i gjengen forsterkes av ytre fiender som politiet og snobber fra vest. De kommer i konflikt med etablerte grenser, blant annet bryter de norsk lov. Selv om de i sitt tilbakeblikk tar avstand fra ting de har gjort, er det også mye de ser tilbake på som meningsfullt, slik som graffiti. I "Det var saker" og "Fredrikstad", er ikke gjengfellesskapet så fremtredende, selv om også de fremhever at hip hop-kulturen har sterke bånd og at de utgjør en del av et verdensomspennende fellesskap. Sentralt i disse låtene er jakten på et eget uttrykk og viktigheten av å stå for noe man tror på. Gatas Parlament sin visjon av selvrealisering går gjennom et sterkt samfunnsengasjement, for miljøet, for dårlig stilte grupper i Norge og solidaritet med undertrykte mennesker i andre deler av verden. Men for å realisere seg selv og fellesskapets potensial, må man gå utenom de etablerte kanalene. Gjennom sin politiske aktivisme kommer også Gatas Parlament på kant med omverdenens grenser. Ved å oppfordre ungdom til ikke å velge bryter de for eksempel med en allminnelig oppfatning av at valgdeltagelse er en borgerplikt.

Samtidig med at vi har fått et innblikk i en levende ungdomskultur, gir disse låtene forskjellige bilder av hvordan det kan arte seg å være ung i Norge og hvor vanskelig det kan være å finne seg et rom i det etablerte samfunnet. Her kan vi spore ulike strategier. "Flashbacks", "Det var saker" og "Fredrikstad" gir inntrykk av at det holder å finne sitt eget rom og skape sitt eget uttrykk, og takler konflikter med omverdenen som de kommer. Men Gatas Parlament har ambisjoner om å forandre, de slår tilbake. På en måte er det de som setter samfunnet på plass og avslører hva det er politikerne egentlig holder på med. I steden for å være en subkultur, prøver de å skape en motkultur.

Kilder
Diverse artister Rhymers Bench, RAR 1999

Klovner i Kamp Schwin, City Connections, 2000

Pen Jakke Østen, Oslove 2000

Warlocks Top Notch, Tee Productions 1998

internett
Gatas Parlament, http://www.gatasp.no/gpn.shtml

The Lounge, http://thelounge.tihlde.org/

The 4 Elements, http://home.sol.no/~dj4joy

Litteratur
Chalfant, Henry og Cooper, Martha (1984) Subway Art. Thames and Hudson, London, repr 1997

Gjerstad, Robert (1999) "Svensk rap-konge åpner for norsk språkskifte" i Aftenposten Aften, 23.02.1999

Olsen, Bjørn (1985) "Spraybokskunstnere på T-banen: lovlig graffiti i sene nattetimer" Aftenposten 14.10.1985

Opsahl, Carl Petter (1999) Gatas Galleri - mellom kunst og hærverk i Bymisjon

(2000a) "Jesus i miksen" i Moxnes, Halvor, red Jesus 2000 år etter Kristus, Universitetsforlaget, Oslo

(2000b) Fellesskap av lyd. Fellesskapsidealer i hip hop-kulturen. Upublisert

Talseth, Thomas (2000) "Kors på halsen. DIAZ har troen. På seg selv, Gud og hip hop", ss 36-9 i Spirit, nr 2.

© 2000 carl petter opsahl