artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.


Graffiti som reklamerer for African Battle Cry, et årlig hip hop arrangement i Capetown

Hip Hop I Sør-Afrika
Et møte med gruppa Black Noise fra Mitchells Plain

Tekst og foto: Carl Petter Opsahl


Blacknoise. Emile forrerst, Gavin bak i hvit genser.

I oktober 1999 arrangerte Norsk Økumenisk Komite for det Sørlige Afrika og Kirkens Nødhjelp en tur for kirkemusikere til Sør-Afrika. Kirkebesøk, kor- danse- og marimbaseminarer var endel av opplegget, sammen med besøk på Robben Island og innføring i sosiale og politiske forhold i dagens Sør-Afrika. Vi skulle også få en smak på ny sør-afrikansk musikk, og møtte hip hop gruppen Black Noise. De har gitt ut flere plater og er i stallen til Making Music, et idealistisk artistbyrå som jobber for de fleste store sør-afrikanske artister. Black Noise reiser rundt på skoler og til ungdomsmiljøer for å lære dem om hip hop. De gir også ut graffitimagasinet Da Juice Mag, Sør-Afrikas første graffitimagasin, og står bak African Battle Cry, et kjempestort årlig hip hop-arrangement.

Colorblind
"Rap music is a voice of african youths, speaking about issues in the communities".

Det er Emile som sier dette, gruppas leder og den eneste som har vært med fra starten. Vi befinner oss i et kulturhus i Mitchells Plain, et område i en av townshipene utenfor Capetown. Kulturhuset er sponset av franske myndigheter og medlemmene i Blacknoise virker i begynnelsen litt ukomfortable med den formelle rammen. Men det går fort over etterhvert som Emile snakker seg varm.

Emile har drevet med hip hop fra den kom til Sør Afrika på begynnelsen av 80-tallet. Da kunne svarte og hvite opptre sammen. Men det satte apartheidregimet en stopper for i 1984, med en lov som forbød offentlige ansamlinger av mennesker. Graffiti var selvfølgelig strengt forbudt, siden regimet mistenkte det for å være politisk propaganda. Hip hopen gikk under jorda og ble en undergrunnsbevegelse.

Da apartheidregimets unntakstilstand var på sitt værste, fikk hip hopen et solid gjennombrudd blant annet i Mitchells Plain. Det var på denne tiden gruppene Prophets of Da City og Black Noise ble startet, de første gruppene fra Capetown med platekontrakt.

Idag er apartheidregimet slutt, Sør Afrika er inne i sin annen periode med svart president. Men sporene etter apartheid er på ingen måte slettet. Fortsatt er det store økonomiske og sosiale forskjeller. I skolen er det de hvites verdier og normer som læres bort. You teach little kids to be europeans sier Emile og fortsetter: "There's no pridebuilding. Most dreams are "white", about getting rich and driving around in BMWs. Nobody teach that Africa was formative in the creation of civilization. Mange unge i Sør Afrika idag er desillusjonerte, uten visjoner for fremtiden. For mange unge er hip hop en vei til større selverkjennelse, til stolthet, til å engasjere seg for eget og andres liv. Emile og de andre i Black Noise lærer barn og ungdom om hip hop-kulturen, om dj'ing, breaking, rapping, graffiti og "community building". Som Emile forklarer, så er det relativt enkelt å begynne med rap-musikk, for du trenger hverken en stor sangstemme eller lang musikalsk utdannelse. Det eneste som er vanskelig , er å skaffe skikkelig utstyr, noe som koster mange penger. Ofte går flere dj'er sammen om platespillere og miksepulter. Men fortsatt må de leie lydanlegg, noe som gjerne spiser opp det meste av honoraret.

Selv om rap er en svært populær musikkform i Sør-Afrika, er det fortsatt mange vanskeligheter. Still the financial powers want to supress the voice of the youth, forklarer Emile. Og raseskillene finnes fortsatt i platemarkedet. Hvite kjøper hovedsakelig plater med hvite artister, svarte platekjøpere foretrekker svarte artister.

Flere av medlemmene i Black Noise er "coloured", hverken svarte eller hvite, som er en stor folkegruppe i Sør Afrika. De opplever å falle mellom to stoler, de kan ikke identifisere seg med de hvites kultur, heller ikke med "svart bevissthet".

Etter Emiles engasjerte presentasjon er det tid for Blacknoise å vise oss mer konkret hva hip hop kulturen går ut på. Som for å gi et musikalsk svar på det fortsatte raseskille i Sør-Afrika, fremfører de først den vakre låta "colourblind". Deretter presenteres de forskjellige elementene i hip hop-kulturen. En demonstrasjon av "the human beatbox" gir oss en smak av hvordan det lød før samplerens og trommemaskinens tid, med heftige, perkussive vokallyder. Så stiller Dj Angelo seg opp bak platespillerne og demonstrerer hvordan man setter sammen et lydbilde ved å blande sammen lydkutt fra to plater. Han legger hånden på en av platene som dras frem og tilbake og skaper et rytmisk mønster, det som blir kalt for scratching.

Når grunnbeatet er lagt, legges matter ut på gulvet og gruppas medlemmer viser én etter én forskjellige "moves" som brukes i breaking. Gavin, en høy og tynn gutt gjør noen bevegelser som tar pusten fra de som sitter og ser på. Black Noise breaker på en umiskjennelig afrikansk måte og vi forstår uten problemer at breaking har afrikanske røtter, med elementer fra urgamle afrikanske krigsdanser.


dj Angelo ved "the wheels of steel"

Graffiti i Mitchells Plain
Etter demonstrasjonen tar gutta i Black Noise oss med på en rundttur i Mitchells Plain. Vi kommer til et forlatt hus som har vært åsted for "African Battle Cry", et årlig graffitiarrangement. Og stedet stråler av farvesterk graffiti. Her er mange stilarter og formuttrykk representert, characters, wildstyle, med artister fra forskjellige kanter av verden. Her er noen eksempler:

Et bomba hus fra utsiden...

...og fra haven

Relativitetsteorien tolket på graffitivis

Graffiti på afrikaans

graffiti med portretter

På hjemveien kjører vi forbi en skole, som har en stor graffiti på den ene veggen som raskt fanger min interesse. Her står skolens verdigrunnlag malt på veggen, nei til vold, nei til narkotika, nei til barnemishandling. Jeg spør om vi kan stoppe å ta et et bilde. Det blir stille i bilen, så diskuterer de seg imellom på afrikaans. Det viser seg at flere av Black Noisemedlemmene har gått på denne skolen, og at Gavin har vært med på å lage graffitien. Vi kjører inn til skolen, som er omsluttet av høye piggtrådgjerder. Gavin er fortsatt god venn med rektoren, og etter litt om og men kommer hele gruppen på 20 norske kirkemusikere inn på den lille skolen. Rektoren er tydeligvis begeistret for å få besøk fra utlandet, for på kort tid stabler han sammen skolekoret som gir en improvisert konsert for oss. Gavin har mer å vise oss, og peker stolt på et bilde av "Madiba, som er det populære kallenavnet på Sør-Afrikas første svarte president, Nelson Mandela. Bildet er malt på oppdrag fra skolen i forbindelse med at Nelson Mandela var på offisielt besøk. Også rektoren er stolt over det bildet og understreker at han har ingenting i mot å sponse kreative elever med spraymaling.

Beacon Hills verdigrunnlag, no to violence, no to drugs, no to child abuse.

Madiba, Nelson Mandela malt av Gavin på skoleveggen.

Tog langs kysten utenfor Capetown, med graffiti som reklamerer for en radiostasjon.

Epilog
En kald novemberdag i Oslo, et provisorisk telt utenfor Aulaen. Verdikommisjonen gjør et fremstøt for offentligheten med seminarer og andre arrangementer i aulaen. De har blant annet invitert den sør-afrikanske hip hopgruppa Prophets of Da City. De har besøkt forskjellige ungdomsklubber og gitt norske ungdommer et innblikk i hva det vil si å vokse opp i Sør Afrika og de har knyttet kontakter med norske hip hop-miljøer. I teltet er det kaldt, men de får varmen i kroppen, fremfører noen av låtene sine og forteller om hip hop i Sør-Afrika.


Prophets of Da City i Aulaen

 Senere på kvelden, inne i Aulaen, med Munchs "piecer" på veggen har de konsert for et dessverre alt for lite publikum. Men konserten er bra, med sterke og engasjerte budskap. Og breakingen er fantastisk, også her med et umiskjennelig afrikansk preg, med elementer fra tradisjonelle krigsdanser. Mot slutten kommer flere norske aktører opp på scenen, blant annet Tommy Tee og jentene i Heartbreakers, en breakegruppe som fikk 2. plass i Norgesmesterskap i Breaking 1999. Til slutt er scenen full av folk i en stor hip hop jam. Jeg går ut i novemberkulden med fornyet erkjennelse av at hip hop er viktig.

Lenker
Black Noise Her kan du lese mer om Black Noise, hva de har gjort og hvordan du kan få tak i platene deres. De forteller også om sitt verdigrunnlag. Med bilder.
Making Music, Inngangsporten til Sør-Afrikansk musikk på internett. Her presenteres alle kjente og mindre kjente artister, fra Hugh Masekela og Miriam Makeba til Heshoo Beshoo og Abaqondisi Brothers.
Outcast, er en hip hop organisasjon i Sør-Afrika og på nettstedet deres kan man lese mer om hip hopens historie der. Mye fin graffiti.
Robben Island, Stedet hvor Nelson Mandela og andre politiske opposisjonelle satt fengslet.

© 2000 carl petter opsahl