Tale til lærere og medkandidater, avsluttende praktikum Høsten 1998

Eldst i meg er barnet
Eldst i meg er
barnet, som
vifter med
armene, kaster
leketøy på gulvet
hengir seg i smilet
eller skriket

– Jeg vil at du skal se meg
og gir meg ikke før du liker meg
og griper meg

Eldst i meg er
barnet, som
snur steinen for å
se hva som er
under, putter den i
munnen for å kjenne
smaken av stein
plukker fra hverandre
leketøysbilen
ser at skyen ligner en
elefant

– Jeg vil se hvordan tingene
egentlig henger sammen
og gir meg ikke før jeg har
grepet verden

***

Den voksne i meg
famler i et uklart lys
snubler og vet ikke riktig
hvor han skal gå
Den voksne har ikke
levd så lenge

©carl petter opsahl 2001