artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

Bryllupet i Kana

Johannes 2, 1-11. 2. søndag etter Kristi åpenbaringsdag. Trykket i Nytt Norsk Kirkeblad

av Carl Petter Opsahl

Tegnene

Jesus gjorde syv tegn.
Han gjorde vann til vin.
Han helbredet den kongelige embedsmannens sønn.
Han helbredet den syke ved Betesdadammen.
Han mettet fem tusen.
Han gikk på vannet.
Han gjorde den blindfødte seende.
Han oppvekket Lasarus fra de døde.

Men det første tegnet gjorde han altså i Kana i Galilea. Han velger å starte sin gjerning på jorden med å redde en fest. Vann til vin. Tegn (semeia) er i Johannesevangeliet brukt på en helt særpreget måte. De viser hvem Jesus egentlig er. Ikke bare en magiker eller undergjører, men Guds Sønn. Et tegn folder seg ut i stadig nye betydninger, gir stadig rom for nye tolkninger. Slik viser tegnene i Johannesevangeliet stadig nye sider ved Jesus.

Det er ikke mange tegn i Johannesevangeliet. Men Jesus gjorde mange andre tegn som evangelisten valgte ikke å skrive ned (20:30). Det er tydelig at evangelisten har valgt ut tegnene for at også vi, leserne, skal se hvem Jesus er, for at vi skal se hans herlighet og tro på ham. Tegnene i Johannesevangeliet åpenbarer Jesu herlighet, gir oss et glimt av Gudsriket. Men det er også tydelig at mange til tross for tegnene ikke forstår hvem han er, som det står ved inngangen av pasjonshistorien (12:37). Tegnene strukturerer hele evangeliet. Jesu gjerning starter med vinunderet og ender med oppvekkelsen av Lasarus. Ja dette siste tegnet er det som for alvor hans motstandere til å sende ham i døden. Slik blir korsfestelsen det siste tegn og oppfyllelsen av profetiene. 2. søndag etter Kristi åpenbaringsdag fortsetter åpenbaringen av Jesu herlighet.

Bryllupet
Jesus er sammen med sine nyervervede disipler og sin mor bryllupsgjester i Kana, og vinen tar slutt. Det har alltid forundret meg at Jesus svarer så bryskt til sin mor: "Kvinne hva har du med mitt å gjøre?" Også andre steder nedtoner han morsrollen. Kanskje er det for å si at Maria tross alt bare er et menneske og ikke er i stand til å forstå hva Jesus er kommet for å gjøre. I tilfelle undervurderer han sin mor, som skjønner at Jesus har noe på gang. Jesus ber tjenerne fylle vannkarene, og på veien til kjøgemesteren har vannet blitt til den flotteste vin. Det er ikke hvilke som helst vannkar, men kar som stod der etter "jødenes forskrifter om renselse". Jesus tar noe gammelt, og fyller det med noe nytt, med noe som er bedre. Det viktigste ved denne hendelsen er med andre ord ikke å vise at Jesus kan gjøre mirakler, men at noe nytt er i ferd med å inntreffe, at den gamle tid med dens gamle skikker er over. Jesus er kommet for å oppfylle.

Bryllupsfesten er et vidunderlig bilde på det kristne liv og det kristne fellesskap. Vi skal samles som til fest. Jesus gir oss vin, den beste vin. Vannets omdannelse viser hvordan Jesus kan omdanne, omskape gjøre nytt og gi kraft. Jesus er kilden til det gode liv. Ragnar Vigdal sang om dette :

Jeg vet om en kilde som ingen kan tømme
Og ut fra den rinner der levende strømme
Så kom da enhver som et beger kan trenge
Men kom uten penge, og dryg ei for lenge.

Den kilden er Jesus, den kjærlige, gode
Med liv og med fred og med sannhet og nåde
Så drikk da, og styrk dig, det vil jeg råde
Men kom uten penge, og dryg ei for lenge.

Samtidig er det et bilde på gudsriket, som vi også finner igjen andre steder: "Himmelriket kan lignes med en konge som skulle holde bryllup for sin sønn (Mt 22:2). Og slik viser det tilbake på gudstjenesten, som jo er et avbilde av gudsriket, som gjenspeiler det kristne fellesskap. Gudstjenesten er som en bryllupsfest, en fest der vi omdannes og får ny kraft av den vin Jesus gir oss.

Vann og vin
Ja det er vanskelig å lese denne teksten uten å få assosiasjoner til sakramentene. Vann og vin, dåp og nadverd. Sist søndag leste vi om Jesu dåp. I denne søndagens tekst blir vannet omdannet til vin, et bilde på hva som skjer i dåpen når vi omdannes av Ånden. Samtidig er bryllupet i Kana et protobilde på nadverden i det vi som bryllupsgjester sitter rundt bordet og drikker av den vin Jesus byr oss. Bryllupet i Kana markerer begynnelsen på Jesu gjerning. I slutten av evangeliet, når Jesus henger død på korset, er det en soldat som stikker ham i siden med et spyd. Ut kommer blod og vann. Vinen er ved Jesu død blitt til hans blod.

I dette sitt første tegn sammenfatter Jesus de tegn han etterlot oss, som vi stadig gjennomlever i gudstjenesten. Dåp og nadverd. Vann og vin.

Med en slik tekst er det duket for både dåp og nadverd under gudstjenesten, men først og fremst en gudstjenestefeiring som minner om en bryllupsfest. Der vinen stadig blir bedre.