artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

Brød
Markus 8:1-9, 8. søndag etter pinse. Trykket i Nytt Norsk Kirkeblad
av Carl Petter Opsahl

Bakeren Jesus
Ferskt brød — ennå varmt, slik at smøret blir mykt. Kanskje litt syltetøy eller en skive geitost, enda det egentlig er helt unødvendig. En kulinarisk totalopplevelse som selv ikke restauranter med stjerner i Michelin-guiden kan hamle opp med. Akkurat som brødet er selve bakingen kroppslig, en nærkontakt mellom deig og håndflater som involverer hele kroppen. Jo mer kraft man legger i eltingen, desto bedre hever brødet. Ferskt brød, gyldent og perfekt hevet, en skive av det ennå varme brødet med litt smør — det er hverdagens brødunder. Og det er et hellig øyeblikk når tennene bryter den sprøde skorpen, glir gjennom det myke brødstoffet, knuser et helkorn og tungen kjenner en lett salt smak.

Det heter et sted at Jesus var storeter og dranker (Mt 11:19). Jeg tror han var baker, og ikke tømmermann slik tradisjonen hardnakket påstår. Ikke bare gjør han utrolige ting med brød, men han røper en viss kjennskap til bakingens hemmeligheter. Som når han ligner himmelriket med en surdeig (Mt 13:33) eller ber disiplene vokte seg for fariseernes og Herodes' surdeig (Mk 8:14-15). Han er bekymret for den sultne folkemengden og gir dem brød, slik han gir seg selv i brødets skikkelse. Kanskje er det derfor brødet er så viktig i gudstjenesten, i det vi ber om det daglige brød og når vi feirer nadverden. Brødet er selv kropp, og det gir næring til våre kropper.

Brød-tekst
I denne teksten handler det ikke om hverdagens brødunder, men om en ekstraordinær hendelse som bryter med forventninger. Den handler heller ikke om kulinariske opplevelser, men om sult, om tilfredsstillelsen av et grunnleggende behov. Kanskje er vi mette nordeuropeere likevel nødt til å gå gjennom sansene, kjenne det myke brødstoffet, vende oss mot slike hverdagsopplevelser for ikke å glemme at teksten handler om kropp. Vekke begjær etter brød. Fortellingen peker mot nadverdsinnstiftelsen og har noe av det samme vokabular. Han tar de sju brødene, ber takkebønnen, bryter brødene og gir disiplene. Her er ikke vin, men små fisk. ICHTHUS — Iesos CHristos THeou Uios Soter — Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser. Et brød og fiskeunder. Jesus gir seg selv til mat for folkemengden. Nadverden er et brød- og vinunder. Alle blir mette. Alle får kraft til å fortsette, blir utsendt.

"Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn". Ordbrød. Brødord. Brød er tekstur, stofflig. Brød er tekst. Brødtekst. Ikke fengende overskrifter og forlokkende ingresser. Brødtekst, nærende tekst, tekst til å leve videre på. Levende ord som vi deler med hverandre. Alle blir mette. Kristi ord er brød. Prekenen et brødunder. Gudstjenesten er et brødunder. Alle blir mette.

Brytebrød
Jesus synes inderlig synd på folket, de har vært med ham tre dager uten å spise. Det displene har av mat er mikroskopisk i forhold til den store folkemengden. Likevel blir det syv kurver til overs når alle har spist seg mette. Et mirakel. Mirakelberetninger utgjør ca en fjerdedel av Markusevangeliet, omtrent like mye som pasjonshistorien. Mirakelberetninger var god underholdning og svært populære i den hellenistiske verden, i jødisk, gresk og egyptisk litteratur. De fenger fortatt. Og Markusevangeliet er en drivende og underholdende tekst. Men miraklene har ofte en større betydning, sensus spiritualis. Mennesker blir restaurert, gjeninnsatt, gjort hele. Brødunderteksten er en mønstertekst for det kristne liv. Brødet skal brytes, deles med andre, fordeles blant sultne. "Gud gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise...Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi," heter det i epistelteksten. Brødunderet illustrerer på Gudsrikets særegne økonomi. Det gjelder å dele, ikke samle. I det vi gir fra oss får vi igjen. I overflod. Ikke bekymre deg, du blir mett, alle blir mette. Det er ingen grunn til å forspise seg. På den ene siden stole på Gud, vi får det vi trenger. På den andre siden dele det vi har fått så overfloden vokser og menneskene priser Gud.Dette poenget er fint fanget opp i kollektbønnen: "Vi takker deg fordi du har vist din omsorg for vår sjel og vår kropp" og "Lær oss å dele dine gaver med vår neste her og blant andre folkeslag." Takke og dele. Be takkebønnen og bryte brødet, dele ut.

Dumme som brød
Teksten får nye dimensjoner når den leses i en større sammenheng, f.eks som en del av avsnittet 6:35-8:21. Her er det flere mirakelberetninger, ved siden av diskusjoner mellom Jesus og skriftlærde. En merkverdighet ved dette avsnittet er at vi finner to nesten helt like brødundertekster! I 6:35-44 metter Jesus fem tusen, med fem brød og to fisk. Er det samleren Markus, den samvittighetsfulle folkloristen som har nedtegnet samme historie i to varianter? Kanskje, men det er jo ikke akkurat noe poeng å bruke i en preken. Uansett virker disiplene dumme som brød, i hvertfall svært glemsomme. De har akkurat opplevd Jesus mette fem tusen ved hjelp av fem brød og to fisk, og så spør de ham hvordan noen kan skaffe mat i ødemarken! Og når de litt senere sitter i båten sammen med Jesus (8:14), er de engstelige fordi de ikke har tatt med brød, etter å ha opplevd to brødundere! Jesus forstår at de ikke forstår. Disiplene er forherdet — de har øyne, men ser ikke, de har ører, men hører ikke (8:17-18). Avsnittet 6:35-8:21 viser at det blir vanskeligere for Jesus å utføre mirakler nettopp på grunn av manglende tro. Selv om det er mirakuløst nok å mette fire tusen ved hjelp av syv brød og noen småfisk, er det mindre kraft i dette underet enn det første brødunderet, der Jesus metter fem tusen med mindre ressurser. I det første brødunderet blir det også mer til overs, tolv fulle kurver mot syv i det siste.

I båten legger Jesus vekt på tall, hvor mange brød, hvor mange mennesker som får mat og hvor mange kurver som blir til overs. Muligens kan disse tallene forstås symbolsk, selv om tallsymbolikken ikke er entydig. Det er foreslått at de 5 brødene og de tolv kurvene i det første brødunderet representerer jødedommen, mens de syv brødene og de syv kurvene i det siste representerer den hedenske verden. Et antatt gammeltestamentlig belegg forbrødunderet er beretningen om David som spiser skuebrødene i 1. Sam 21:1-7 (se også 3. Mos 24:5-9). Dette kan fortelle oss noe om de første leserne av evangeliet, men er vel ikke så lett å overføre på våre menigheter. Uansett forteller beretningen om brødunderet og den sammenhengen den står i om hvor viktig troen er. Der det er tro, er det lettere for Jesus å utvirke mektige gjerninger.

Gudstjenesten er en båt. Jesus sitter i baugen og lærer oss å se og høre med troens øyne og ører, lærer oss grunnleggende Gudsrikematematikk. Takke og dele. Be takkebønnen og bryte brødet, dele ut. Alle blir mette. Det blir mange kurver tilbake. Gå ut og del med verden.