artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

jesus på 1. mai

Lukas 6, 31-35, 1. mai. Trykket i Nytt Norsk Kirkeblad

Carl Petter Opsahl

Dagen
1. mai møtes to sfærer i kirkerommet: Den internasjonale arbeiderbevegelsen og kirken. To kulturer: to taletradisjoner, to sangtradisjoner, to samværstradisjoner. To visjoner av fellesskap, to visjoner for en bedre verden.

Forskjellige, men ikke nødvendigvis motstridende. Der jeg kom fra (Bygdøy, et lite bygdesamfunn på halvøy i Oslo), var 1. mai en fridag som best ble benyttet til løvraking, bråtebrann og annet havearbeid. Paroler, appeller, tog — ja det var et annet sted, en helt annen sfære. En kirkelig 1. mai ville vært utenkelig annet en som en slags motdemonstrasjon, noe tilsvarende Carl I. Hagens patetiske forsøk på å annektere denne dagen.

Men for en kirke som er opptatt av menneskers liv og hverdag er 1. mai en kjærkommen anledning til å markere at fred og rettferdighet, internasjonal solidaritet, likelønn, sysselsetting og gode arbeidsforhold også er gode kristne anliggender. Og et møte mellom de to sfærene kan bli et godt møte. En 1. maigudstjeneste bør være en integrert del av den lokale 1. maifeiring og gjerne arrangeres i samarbeid med lokale 1. maikommiteer. Gudstjenesten må gjerne være preget av noe av det andre som skjer denne dagen. For eksempel kan noen av togets paroler reflekeres i prekenen og forbønnen, kansje lokale politikere kan inviteres til å holde en kort appell eller hilsen.

Lesetekstene
Jeg får ikke noe godt ut av dagens lesetekster. Snarere får jeg et inntrykk av en engstelig tekstkommité som er redde for hva 1. maiparolene kan oppfordre til, og som derfor maner til måtehold og forsiktighet. "Gjør det som er rett og vær ydmyk", sier Mika. Uttrykt på en annen måte: fei for egen dør og hold din sti ren (eller rak løv i hagen) før du gjør noe som helst annet. Det er heller ikke noen revolusjonær glød over det pussige utdraget fra Jakobsbrevet. Ikke legg store planer for morgendagen. Vi kan ikke gjøre noe uten at Gud vil det, derfor vet vi heller ingenting om hva som vil skje i morgen. Samlet gir disse tekstene intrykk av en individualistisk orientert etikk, der den enkelte bys å følge spillereglene gitt av Gud. Her er ingen oppfordring til kamp mot urettferdighet og urett, snarere en maning til underordning og passivitet som rimer dårlig med dagens kollektive karakter.

Evangelieteksten
Også evangelieteksten kan leses med engstelige briller, en oppfordring til alle med revolusjonære tanker i hodet til å besinne seg, ikke være så sinte, men heller elske sine fiender (dvs dem som har makten). Den gyldne regel kan tolkes som et banalt uttrykk for klassisk kristen moralisme — vær god mot andre så vil de være gode mot deg. Men lest i sammenheng med det som står i forkant, saligprisningene og ve-ropene, blir slike lesninger umulig. Snarere er det snakk om en gjennomgripende og omveltende radikalisering av kjærlighetsbegrepet, som bryter med vante forestillinger om klasse, eiendom og rettferdighet.

I vers 32 til 34 stiller Jesus tre retoriske spørsmål: "Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Og om dere låner ut til dem som dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for?" Og spørsmålene besvares med spørsmål: "Gjør ikke synderne det samme?" Mennesker lever i nettverk, i familie, vennegjenger, kollegafellesskap, organisasjonstilknytning, politisk tilhørighet. Gode venner støtter hverandre, det er naturlig å hjelpe noen som man kjenner godt, som man har et tillitsforhold til. Det gjør også synderne. Jesus sier ikke at dette er syndig, men det er heller ikke et tegn på grensesprengende godhet eller kjærlighet. Det er allmennmenneskelig.

Mennesker organiserer samfunn etter de samme prinsipper, vennskap, kjennskap, tillit, forventning om gjengjeldelse. Jesu spørsmål er for eksempel en god beskrivelse av det såkalte frie marked, der goder distribueres etter de samme bånd, kjennskap, slektskap — med forventning om å få noe igjen. Matvareleverandører slår seg sammen med distributører. Begge gir, begge får. Internettselskap slår seg sammen med mediekonserner. Begge gir, begge får. Land slår seg sammen og danner unioner, der alle bidrar til fellesskapet, med en forventning om å få noe igjen. Det er slik synderne gjør det. Det er slik vi gjør det. Det er vanskelig å sette fingeren på det onde ved dette, men det bidrar ikke til omveltning. Det sprenger ikke grenser. Tvertimot befester det grenser, grenser som gjør at noen plasseres på den andre siden, de som ikke er venner, i slekt, i felles kultur, som man kan vente å få noe igjen fra. Det er derfor ikke kristent.

Jesus gir oss en ny visjon, en grensenedbrytende visjon. "Elsk deres fiender! Gjør godt og lån bort uten å vente å få noe igjen!"

Vennskap, slektskap, kjennskap, forventningen om gjengjeld er her totalt fraværende. Vår kjærlighet skal være uforbeholden og grenseløs, våre goder skal distribueres uten øye for økonomisk, sosial, kulturell eller politisk avkastning. Jesus snur dessuten opp ned på våre forståelse av rettferdighet, som jo også i stor grad er basert på forventninger om gjengjeld. Straff for det som er galt, belønning for det som er godt. Men Gud, Gud er god mot de utakknemlige og onde!

Som politisk program vil man kanskje avvise Jesu bud som ren utopi utfra realpolitiske vurderinger. Både i Matteusevangeliets bergpreken og i Lukasevangeliets "slettepreken" som teksten er satt inn i, taler Jesus til en stor folkemengde. Det var ikke en mengde av politikere, av fagorganiserte, men en sammensatt forsamling av syke, undertrykte, lidende mennesker fra forskjellige geografiske områder. Mennesker uten makt, uten nettverk, uten noe å tilby, mennesker man ikke kan vente noe fra, mennesker som som har mistet alt håp om at de kan vente seg noe som helst fra noen. Til disse menneskene gir han en ny visjon av fellesskap, der tradisjonelle fellesskapsbånd er brutt til fordel for en grenseløs kjærlighet. Det er et radikalt, kritisk korreks til alle politiske visjoner som vil holde noen utenfor. Spillereglene er slett ikke gudgitte hvis de fungerer utestengende, passiviserende, undertrykkende.