artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

Salmene i høymessen

ved Carl Petter Opsahl

Arbeid med salmene
Gudstjenesten er et samarbeid, dette gjelder også utarbeidelsen av salmeseddelen. Ideelt sett bør organist, prest, diakon og andre medvirkende møtes i god tid til planlegging av alt som skal skje i en gudstjeneste, fra gjennomgang av tekstene til oppsett av salmer. Kanskje har man ikke tid til å gjøre dette til hver søndag, men planlegger man noen søndager i et semester sammen, har man kanskje klart å skape et forum der man kan ta opp ting som har med gudstjenesten å gjøre, samtidig som man har blitt litt bedre kjent med hverandres ulike opplevelser av gudstjenesten.

Når man velger salmer til gudstjenesten er det mange hensyn å ta. De bør passe både tekstlig og musikalsk. Det er viktig å velge noen salmer som menigheten kjenner, samtidig kan man godt innføre salmer som menigheten ikke kjenner så godt. Ukjente salmer kan det være en fordel å bruke flere søndager etter hverandre. Tenk litt på salmenes lengde, slik at man ikke får mange salmer med mange vers. Les gjennom alle versene. Det kan være en god ide å planlegge salmer over tid og føre en salmelogg, slik kan man lettere planlegge variasjon.

Både NoS og S 97 har inndelinger etter kirkeåret, NoS også "Til åpning" og "avslutning". I tekstgjennomganger i Nytt Norsk Kirkeblad og Luthersk Kirketidene vil man finne forslag til salmeliste, samt i Norsk Kirkemusikk.

De enkelte salmene i høymessen
1) Inngangssalme. Lovsangskarakter. Kan god være preget av kirkeåret. Er det spesielle høytider, kan man også velge en salme som er knyttet til høytiden. Foruten salmene oppført under "Åpning", kan man også finne egnede salmer under "Kirken og de helliges samfunn", "Guds ord" og "Søndag og kirkegang". Ved prosesjon kan man godt bruke bibelske salmer.

2) Høymessesalme, ofte kalt graduale. Mellom første og andre tekstlesning. Dette er gudstjenestens hovedsalme og velges utfra dagens karakter. Denne kan gjerne ha noen vers...

3) Salme før preken. Kan godt være kort. Gjerne en salme som tematiserer ordet og forkynnelsen.

4) Salme etter preken. Dette er menighetens svar på forkynnelsen. Det kan være en salme med tilslutningspreg, en bekjennelsessalme, eller en misjonssalme. Alternativt kan man tenke seg denne salmen som hovedsalme,slik at denne reflekterer prekenteksten på en eller annen måte.

*5) Salme under kollekt. Dette kan gjerne være en korsalme, eller man kan ha instrumentalmusikk her. Er det en menighetssalme kan man velge en salme som tematiserer innsamlingsformålet.

6) Eventuelt dåpssalme**. Foruten de salmene som står oppført under dåp og "dåpen og troen" kan også enkelte av salmene som tematiserer Den hellige ånd brukes (f.eks "Kom hellig ånd med skapermak"t (NoS 208). I S 97 er ikke dåp ført opp som eget tema, men man kan for eksempel bruke Grundtvigs "Sov sødt barnlille" (S 97 134/135), for ikke å snakke om Gerd Grønvold Saue/Kjell Mørk Karlsens "Det skjer et under i verden".

7) Salme før nattverd. Det er mange fine salmer oppført under nattverd i NoS. Man kan også finne egnede salmer oppført under "Forvalteransvaret", eller under Skjærtorsdag. Hvis man vil korte inn, kan godt salmen under kollekten fungere som nattverdssalme.

8) Salme under nattverden, kommunionssalme. Her kan man også velge en nattverdssalme. Er det mange som går til nattverd, kan man godt velge lange salmer. I enkelte menigheter synges Taizesanger. Her kan man også ha en korsalme eller instrumentalmusikk.

9) Slutningssalme. Kan godt være kort, gjerne med et takkepreg eller med et utseendelsesmotiv. Eventuelt kan man bruke siste vers av nattverdssalmen. Se ellers under "til slutning" "takk og tilbedelse".

Salmer ved bryllup og gravferd
her skal det komme noe..

© 2002 carl petter opsahl