artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

Hymnologi 4. Gudstjeneste og kultur.
Salmer fra "den verdensvide kirken". Kirkemusikk og populærmusikk.
forelesning ved Det praktisk-teologiske seminar, UiO

av Carl Petter Opsahl ( litt rotete og mangelfulle notater. kanskje dette blir bedre

Gudstjeneste og kultur

Gudstjenesten finner sted i et kulturelt rom, formet av språk, verdier, handlingsmønstre. Ettersom den kristne tro spredte seg fra Palestina, gjennom hele det romerske riket og etterhvert over hele verden, har evangeliet forplantet seg i mange ulike kulturer, liturgien har derved også fått ulike kulturelle uttrykk. Hvordan forholder liturgien seg til de ulike kulturene? Dette er spørsmål som har historisk interesse, men som i høyeste grad også er dagsaktuelle utfordringer. I bunn og grunn dreier det seg om liturgiens evne til å gi uttrykk for forsamlingens identitet og livsvilkår. Forholdet mellom kultur og liturgi har vært tema for Det Lutherske Verdensforbunds liturgiske arbeid de siste årene, der teologer fra hele verden, med ulik konfesjonell bakgrunn har vært samlet til konferanser. Det har bl.a. resultert i rapportene Worship and Culture in Dialogue og Christian Worship: Unity in Cultural Diversity. Til en viss grad er dette arbeidet et svar på den frigjøringsteologiske utfordringen om kontekstualitet. Et sentralt begrep er inkulturasjon. En av bidragsyterne, katolikken Anscar J. Chupungco, skriver:

Når liturgien trenger inn i den lokale kultur, tenker, taler og ritualiserer den etter mønstere som finnes i denne kulturen. Hvis vi ikke har dette som mål, vil den lokale kirkes liturgi forbli i periferien av folkets kulturelle erfaringer, hevder Chupungco. For at liturgien skal kommunisere og fremstå som relevant, må den forholde seg til en gitt kontekst. Samtidig er den et uttrykk for den verdensvide kirke, med totusenårige røtter. Refleksjonen rundt liturgi og kultur synliggjør spenningsfeltet mellom det allmenne og spesielle, det universelle og det lokale som liturgien hele tiden står i.

Inkulturasjonsperspektivet er i høy rad viktig for hymnologien, for salmesangen vil jo stå i samme spenning mellom det lokale og globale, mellom gammel tradisjon og behovet for nyskapning. Når vi bruker eldre salmer, er inkulturasjonsperspektivet viktig blant annet i gjennomtenkningen av hva disse salmene uttrykker i vår tid, for hvordan vi bruker dem i gudstjenesten og i andre sammenhenger

Her kommer det mer...

Salmer fra "den verdensvide kirken"
og her kommer det mer...

Kirken og populærmusikk
I sin bok Paedagogus, gir Clemens av Alexandria noen svært kritiske bemerkninger til kristne som lar seg forlyste av populærmusikk etter at de har vært i kirken:

Dette korte sitatet kan se ut som en oppsummering av kirkens forhold til populærmusikk. Rundt 1700 år etter Clemens, når jazzen begynte å vinne terreng i USA, så kirkeledere på denne musikkformen som en alvorlig trussel mot den kristne sivilisasjon. I en tale holdt i New York 1938 klager erkebiskop Beckman sin nød:"We permit, if not endorse by our criminal indifference, "jam sessions", "jitterbugs" and cannibalistic rythmic orgies to occupy a place in our social scheme of things, wooing our youth along the primrose path to hell!" I nyere tid har rock og nyere populære musikkformer fremprovosert lignende reaksjoner fra konservative kristne bevegelser, som finner satanistiske budskap, selvmordsappeller og oppfordring til narkotikamisbruk og en hemningsløs utlevelse av seksualitet i disse musikkformene.

Med andre ord: rent overflatisk kan det se ut som om kirke og populærmusikk er to motsatte størrelser. Populærmusikk er djevelens verk, eller i beste fall kulturelle utrykk som er svært underlegen "vestlig klassisk musikk". Men går vi litt dypere inn i materien finner vi et noe mer balansert inntrykk, der kirke og populærmusikk har flere berøringspunkter. Lest på en annen måte forteller Clemens av Alexandria at kristne likte å danse og lytte til det som var tidens populære musikk, også etter å ha gått i kirken. Som i dag. Kristne lytter til all slags musikk: salmer og orgelmusikk i kirken, javel, men gjerne ambient, metal, svisker eller norsktoppen etterpå. Men populære musikkformer kan også høres i kirken eller kirkerelaterte sammenhenger. I 1952 laget den engelske presten Geoffrey Beaumont "Twentieth Century Folk Mass", der messeledd ble ikledd musikalske elementer fra blant annet jazz og dansemusikk. Han var med i en gruppe bestående av prester og musikere som kalte seg "Twentieth Century Light Music Group". De hevdet blant annet at "...not only the great and lasting music of the past but also the ordinary music of today — wich is the background of the lives of so many — has a rightful place in our worship." Det 2. Vatikankonsil åpnet for at man kunne bruke forskjellige instrumenter såvel som musikkformer i liturgien, hvilket inspirerte jazzmusikere som Duke Ellington, Dave Brubeck og Mary Lou Williams til å komponere sakral musikk. I dag er "kristen musikk" et klart definert markedssegment som dekker nær sagt alle populære musikkformer fra gammaldans og easy listening til heavy metal, rap og hip hop. Slik musikk blir solgt i kristne plateforretninger, spilt på kristne radiostasjoner og omtalt i kristne musikkblader. Men den spilles også i kirkerommet. Et eksempel er "Missa Technologica", som hadde sin premiere under Kirkedagene i Trondhjem 1997. Her blir tradisjonelle liturgiske ledd kombinert med ambient og tech

Lytteeksempler.

Traditional prayer with Moans

Blind Willie Johnson: Dark Was The Night-Cold Was the Ground

Mahalia Jackson: Move On Up A Little Higher

Aretha Franklin: The Old Landmark

Edwin Hawkins: Oh Happy Day

Gudstjeneste/kontekst/inkulturasjon

Forsøk på inkulturasjon Lead Me, Guide me, This far By faith

Aktuelle bønner. Inkulturasjon på norsk idag?

Annen populærmusikk
I 1952 laget den engelske presten Geoffrey Beaumont "Twentieth Century Folk Mass", der messeledd ble ikledd musikalske elementer fra blant annet jazz og dansemusikk. Han var med i en gruppe bestående av prester og musikere som kalte seg "Twentieth Century Light Music Group". De hevdet blant annet at "...not only the great and lasting music of the past but also the ordinary music of today — wich is the background of the lives of so many — has a rightful place in our worship."

På 1950i-tallet og begynnelsen av 1960-tallet snakket man om salmens død, man var opptatt av at det ble skrevet få nye salmer og at disse i liten grad reflekterte samtiden. Litt utover 1960-tallet ble dette bildet radikalt forandret. Mot slutten av 60-tallet kommer en fornyet interesse for salmesang og salmediktning, og over hele Europa kommer salmediktere som skriver nye salmer.

Disse salmene preget av andre ting som skjedde i kirken: Økumenisk, liturgisk og sosialetisk orientert bevegelser. Musikalsk var de nye salmene gjerne inspirert av protestvisene

Fredrick Pratt Green 98 Kristus er verdens lys,

Sverige:Anders Frostenson,97, 727 (Guds Kjærleik er)

Britt Hallquist, henvender seg også til barn 193, 294, 499 (alle har hast)

Norge Svein Ellingsen

Økumeniske forsamlinger, Kirkenes Verdensråd mm. interesse for salmer fra andre kanter av verden

©2002 carl petter opsahl