artikler
Denne artikkelen kan være lenket opp mot flere sider. Bruk derfor manøvreringspilene på nettleseren for å komme tilbake.

Hymnologi 3. Salmer i Norge, religiøsefolkemelodier
forelesning ved Det praktisk-teologiske seminar, UiO

av Carl Petter Opsahl

Innledning
I NoS og S 97 finner vi mange salmer med melodier hentet fra norsk folkemusikktradisjon. Mange av disse hører med blant våre mest populære salmer, kanskje fordi melodiene skiller seg litt ut fra andre salmemelodier. I dette avsnittet skal vi se litt nærmere på norsk folkemusikktradisjon, med særlig vekt på religiøse folkemelodier. Deretter skal vi presentere noen salmediktere som står sentralt i norsk salmehistorie: Magnus Brorstrup Landstad, Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter. Underveis kommer vi også innom norsk salmebokhistorie.

Religiøse folkemelodier
Selv om de religiøse folkemelodiene slik de synges til vanlig i norske menigheter er vakre, låter de gjerne "flatere", mindre særpreget der enn når de synges av utøvere med bakgrunn i norsk folekemusikktradisjon. Kanskje har dere hørt Agnes Buen Garnås, Sondre Bratland, Arve Moen Bergset eller andre folkemusikkutøvere fremføre en religiøs folkemelodi på plate eller konsert (se plateforslagene i litteraturlisten). Låter ikke deres måte å synge på litt annerledes enn det vi er vant til? Nå er det jo selvsagt forskjell fra utøver til utøver. Ulike utøvere kan representere ulike lokale tradisjoner og dermed forskjellige måter å synge på, og forskjellige utøvere innen for ett bestemt distrikt kan også ha forskjellige måter å synge på. Likevel går det an å si noe om det som skiller denne måten å synge på fra vanlig sang.

1. Folkemusikk er muntlig overlevert
2. Rytme
3. Tonalitet
4. Utsmykking

Når det gjaldt innsamlingen av folkemelodiene, stod særlig organisten og komponisten Ludvig Mattias Lindemann sentralt, som rundt midten av 1800-tallet reiste rundt i blandt annet Valdres og Telemark. Han ga blant annet ut "Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier" som kom i 5 hefter fra til 1853-67. Også han fikk stoff fra Olea Crøger. Lindemann utga koralbok til Landstads salmebok og skrev selv en rekke salmemelodier, "Et barn er født i Betlehem" (NoS 29), "Påskemorgen, slukker Sorgen" (NoS 184), "Kjærlighet er lysets kilde" (NoS 223) og "Kirken den er et gammelt hus" (NoS 689). Flere av melodiene hans er inspirert av norsk folkemusikk.

O. M. Sandvik
En betydelig innsamler av folkemelodier i forrige århundre, som også fikk betydning for norsk kirkemusikk, var Ole Mørk Sandvik (1875-1976). Han ble over hundre år gammel. Han ga blant annet ut "Folkemusikken i Gudbrandsdalen" (1919), "Østerdalsmusikken" 1943 og "Religiøse folketoner" i to bind (1960-64). Han satt i komiteen for Koralboken som kom i 1926, og sørget for at flere folkemelodier kom inn i salmeboken. Han var utdannet teolog og foruten folkemelodisamlingene skrev han bøker om kirkemusikk, om norsk korallhistorie, gregorianske melodier mm.

Litt om Landstads salmebok og senere salmebøker
På midten av 1800-tallet var det tre salmebøker som som var godkjent til bruk i kirkene. Den mest utbredte var Thomas Kingos En ny Kirke-Psalme-Bog fra 1699. Av nyere dato var Guldbergs psalmebok 1778 og Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798,der særlig sistnevnte var preget av rasjonalismen. Mange uttrykte misnøye over det oppstyltede, danske språket i disse salmebøkene. Det var flere som jobbet medutkast til nye salmebøker, og det var ulike samlinger i sirkulasjon rundt om i landet med til dels helt andre salmer enn de som stod i de offisielle salmebøkene.

Gjennom sitt samlerarbeid og arbeidet som prest fikk Landstad nær kontakt med norsk folkelig diktning og norsk språkfølelse. Dette tok han også med i sitt arbeid med salmer. Etter å ha blitt spurt flere ganger, tok han i 1852 på seg oppdraget med å lage et utkast til en ny salmebok. Landstad var blant dem som klaget over at samtidens salmer var altfor preget av rasjonalismen og av et oppstyltet dansk språk og søkte i sine egne salmer og gjendiktninger av eldre salmer å skape et levende salmespråk, som folket kunne kjenne seg igjen i.

Når Landstads salmebok kom, vakte den mye motstand, delvis på grunn av språket, med mange ord fra landsmålet. Men det var altså Landstads salmebok utkast som vant frem og ble forordnet til salmebok for Den norske kirke i 1869. Han hadde utarbeidet et program i 38 punkter, hvorav de viktigste prinsippene var at:

1) Salmeboken skulle fungere som en kirkesalmebok
2) Den skulle ha et evangelisk luthersk innhold
3) Den skulle la alle tidsaldere synge med
4) melodier, form og språkdrakt skulle ha et folkelig preg.

Dette ble en av de viktigste bokutgivelsene på slutten av 1800-tallet, og den fungerte som salmebok for Den norske kirke helt frem til 1985 da Norsk salmebok (NoS) tok over. Den gjennomgikk en viss revisjon i 1924, og ble etter den tid utgitt som Landstads reviderte. I koralboken til Landstads reviderte, som kom 1926, var det kommet inn en rekke folkemelodier, antagelig etter påtrykk fra O. M. Sandvik, som satt i liturgikommisjonen på den tiden, og ellers var en viktig talsmann for den norske folkemusikken (se nedenfor).

Også i NoS er det mange av Landstads salmer og gjendiktninger, hvorav kveldssalmen "Slukt er dagens lyse flammer "(NoS 813) og "Jeg vet meg en søvn i Jesu navn" (NoS 856) er til norske folketoner.

I 1925 kom Nynorsk salmebok. NoS er den første salmebok som samlet bokmål og nynorsk, i Salmer 97 (S 97) er de tre samiske språkene kommet til.

Petter Dass
Blandt Norges betydeligste forfattere på 1600-tallet finner vi to salmediktere, Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter. Petter Dass (1647-1707) var en meget folkekjær dikter, og vi finner mange av hans salmer igjen blandt de religiøse folketonene. Etter forskjellige lære- og prestestillinger ble han sogneprest i Alstadhaug 1689 . Mye av hans diktning er preget av nordnorsk natur og folkelynne. Dette gjelder selvfølgelig diktverket "Nordlands Trompet" men også flere av hans salmer, slik som "Herre Gud, ditt dyre navn og ære".

S 97 40a

Mye av hans diktning har en pedagogisk hensikt. Han gjendikter bibelfortellinger til dansbare viser, også katekismen blir til en lettfattelig visebok. Slik medvirket Petter Dass til at Bibelen og andre viktige evangeliske skrifter ble kjært folkeeie. Mange av visene hans ble faktisk danset, og det gjere etter søndagens gudstjeneste. Det var jo på en tid da det ikke var oppvarming i kirkene og man trengte å få igjen varmen etter en lang gudstjeneste. På tittelbladet til Bibelsk visebok skriver Petter Dass: "Aandelige tidsfordriv, eller Bibelsk visebok, det er Adskillige Bibelske Historier uddragen af den Hellige Skriftes bøger, alle Lysthavende til Fornøyelse udi Riim forfattet". Her finner vi skapelsesberetningen, fortellingen om Samson og om Gideon omdiktet til friske viser, noen med så mange som 65 vers. I "Katekismesangene" (godkjent 1698, trykt 1714) finner vi omdiktninger av de ti bud, de apostoliske trosartikler i tolv sanger, Herrens bønn i ni sanger, to sanger om Dåpens sakrament, tre sanger om alterets sakrament, dvs nattverden, og en hustavle i tolv sanger.

Både Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter var preget av barokkens diktning, med et overdådig pråk og billedbruk som kan virke vanskelig tilgjengelig i dag. Men fortsatt synges hans salmer, og i NoS finner vi syv salmer av Petter Dass. Blant dem er "Herre Gud ditt dyre navn og ære". som vi nå har i flere varianter. I NoS står den med fattige tre vers (NoS 268), i S 97 har den 9 vers og er oppført med to ulike melodier (S 97 40). Originalen har 16 vers +++. Av andre salmer i NoS er "Om alle mine lemmer" (NoS 529) med en frisk folkelig dansbar melodi av Sigvald Tveit og dåpssalmen "Kristus kom med vann og blod" (NoS 612) på en folkemelodi fra Mo i Rana. Denne salmen heter oprinnelig "Første sang om dåpens sakrament" og er hentet fra Katekismesangene, der den har 35 vers (se Samlede verker, bind•). I NoS har den 5 vers.

Dorothe Engelbretsdatter

Dorothe Engelbretsdatter var gift med en prest og holdt til i Bergen (1634-1716). Også hun var en svært avholdt dikter i sin samtid. Ludvig Holberg kalte henne for "den største poetinde, som de Nordiske Riger have haft, this hendes Poetiske Skrifter ere så fulde av Geist, og viise slike prøver paa poetisk Fertilitet, at faa danskepoetiske Skrifter kan lignes derimot". Dorothe Engelbretsdatter var gift med en prest og bodde i Bergen. Diktene hennes er preget av barokkens idealer, med fylldige setninger og frodig billedbruk, Her finner vi også mange særbergenske uttrykk og folkelige formuleringer. Hun ga ut Siælens sang offer (1678) og Taare offer (1685) som kom ut i mange utgaver. Senere har også hennes leilighetsdikt, rimbrev og lignende blitt utgitt. Hun skrev en rekke brev på rim, deriblant til sine dikterkollegaer Petter Dass og dansken Thomas Kingo, vi finner også dikt til kong Kristian den 5. og andre velstående personer. Hun var med andre ord en slags kjendis i sin samtid, på god fot med dem som var høyt oppe i hierarkiet. Det var svært uvanlig at en kvinne på den tiden stod så mye frem i offentligheten og publiserte bøker i eget navn.

Selv om diktene hennes ble godt mottatt i samtiden og levde lenge i folket, har litteraturhistorikere ikke spandert mange linjer på henne, og i dag er det bare to av hennes salmer som står i salmeboken, kveldssalmen "Dagen viker og går bort" (NoS 805) 20 vers i originalen fra førsteutgaven av Siælens sangoffer, 11 i NoS, og "Når verden ved sin glede sviker" (NoS 848), også den fra Siælens sangoffer under overskriften Om det evige liff". NoS har 9 av 16 vers. Men nyere litteraturvitere har fattet interesse for henne, blant annet for å se om hun har en særegen "Qvindelig stil" som hun selv påstår.

©2001 carl petter opsahl