Eyvind Ellingsen (sang, gitar, banjo)

Folk sier at jeg begynte min musikalske karriere allerede som 2-åring da jeg etterlignet moren min som sang Bachs H-moll messe. De sier at det kom lange arier ut av den lille skrotten. I familien var det sang hele tiden — vi sang Tyttebæret oppå tua firestemt da jeg var 7 år. Da jeg var 8 begynte jeg å spille tverrfløyte og drev aktivt med dette helt fram til jeg sluttet i Brigademusikken etter endt militærtjeneste.

I brigademusikken spilte jeg Piccolo-fløyte med "jern-ambis". På veien hadde jeg spilt i Steinerskolens musikkorps (Gjallarhorn), hatt privatundervisning med blant annet Marit Bockelie og Jon Olav Tokstad (Kringkastningsorkesteret) med høy barokkfaktor og etydehefter av Marcel Moyse. I 16 — 17 års alderen ble dette "for pent" og det var umulig å tenke seg at det gikk an å spille den gamle jazzen på fløyte.

Etter noen svinger innom noen "3 greps Jesus sanger" på gitar, meldte jazzen sin ankomst i 16-17 års alderen på en grønn bass gitar med hjemmelaget forsterker. Det første bandet (ledet av Espen Anker) hadde sin første spillejobb i 1976. Reportoaret var magert, men noe ble sådd! Senere ble det mer gitar, mye mer banjo og masse sang i The Royal Rakes Jazzband. Her ble det virkelige grunnlaget lagt før jeg etter et lite opphold kom med i Caledonia Jazzband i 1983.

På veien mot å finne fram til min egen musikk står Gunnar Gotaas og Øystein Isachsen som to store læremestere. De vartet opp med plater og tips. Det var ikke bare vanskelig å skulle kompe hele tiden, det skulle også gjøres det på den riktige måten. Hvem har ikke gremmet seg over en banjoist som spiller "hakk, hakk" på tuppa. Det værste var riktignok å spille solo når man bare hadde øvet på komping! OI! Der datt plekteret!. Hvor ble det av teksten!

I dag er det en glede å kunne svinge med i den musikken jeg liker aller best. En utrolig givende aktivitet ved siden av familie og hard jobbing for 5 franske firmaer i aluminiumsindustrien. Vår musikk er enkel i sin oppbygging, men desto vanskeligere å kunne utføre på en naturlig og utadvendt måte. En liten kjærlighetssang har sin enkle tekst og melodi som man må tørre å presentere direkte til et lyttende publikum. Etter min smak gjøres dette best hvis et fast og ledig komp klarer å lytte til melodien mens de spiller. Jeg håper vi lykkes!

Send e-brev til Eyvind